I løpet av disse årene har det vært høy aktivitet, og prosjektet har allerede vist gode resultater. Ringvirkningene fra prosjektet er allerede synlige.
Formålet med prosjektet er blant annet å utdanne kandidater som tilføyer havbrukssektoren noe nytt, og skaper den innovasjonskraften næringen trenger. Dette er vi godt i gang med. I perioden 2018 til 2020 etablerte prosjektet en fagpakke for sivilingeniører (Minor i havbruk), og et nytt havbruksingeniørstudium. Sistnevnte hadde 801 søkere, noe som igjen førte til at NTNU utvidet studieplassene fra 25 til 35.
Å knytte forskere, studenter og næringen sammen, er grunnpilaren i prosjektet. Derfor arbeides det med dette på mange ulike måter. Brohodekonferansen er et godt eksempel, og har blitt et viktig samlingspunkt. Her blir faglærerne, forskerne, studentene og næringen bedre kjent med hverandre, og legger grunnlaget for samarbeid, kunnskaps- og kompetanseutveksling. Det kan resultere i studentoppgavesamarbeid eller hospitering av en forsker i bedrift – to andre viktige tiltak for å knytte teori til praksis.
Prosjektet fikk svært gode tilbakemeldinger under midtveisevalueringen, og videreføres derfor i tre nye år. Grunnlaget er lagt, og arbeidet med å bygge videre har startet. Vår oppgave blir å lytte til næringen for å sikre at studentene som utdannes har den spisskompetansen og innsikten næringen trenger. Vi skal jobbe for at havbrukssektoren fortsetter i en forskningsbasert retning, gjennom samarbeid, videreutdanning og kunnskapsdeling. Nye utdanninger og kurs skal på plass, og flere fagmiljøer og studenter skal sammen med havbruksbedriftene se etter muligheter og løsninger for videreutvikling av en bærekraftig næring.
Sammen skal vi sørge for at næringen og akademia jobber i felleskapet for og med havet.
Hilsen Alexandra Neyts, prosjektleder.
Foto: NTNU.
En gruppe studenter, forskere og elever. Studenter fra sju ulike studieretninger, forskere fra seks fagfelt og elever fra Guri Kunna videregående skole fikk oppleve hva næringen i Flatanger har å by på. Bedriftsbesøk, presentasjoner og diskusjoner mellom besøkende og havbruksrelaterte bedrifter ga en god basis for videre samarbeid.
Les mer vårsamlingen
Arrangementet ble både digitalt og fysisk, med «Kunnskapssamarbeid som verktøy for innovasjon» som tema. Flerfaglige studentgrupper presenterte sine forslag til samspillaktiviteter.
Næringsaktører delte sine erfaringer, utfordringer og muligheter for hvordan økt samspill kan styrke innovasjonstakten i havbruk.
Les mer konferansen
I 2020 førte Covid-19 til at det ble en annerledes utgave av Nor-Fishing. Det ble derfor ingen ordinær studentdag. Studentene deltok likevel digitalt med forskjellige innlegg og intervjuer.
Under Aqua Nor i 2021 vil studentdagen være tilbake - og det gleder vi oss veldig til.
I samarbeid med visningssentere og næringslivet i regionen har Brohode Havbruk 2050 utviklet flere ekskursjonspakker. De imøtekommer behov for studenter og forskere til å besøke settefiskanlegg, matfiskanlegg, slakteri og leverandørbedrifter. Tur med ribb til oppdrettsanlegg er noen av mulighetene disse pakkene byr på.
Les mer om ekskursjoner
Høsten 2020 startet 35 studenter på det nyopprettede studiet Havbruksingeniør på NTNU. Denne utdanningen er et direkte resultat av arbeidet til Brohode Havbruk 2050, og er en utdanning som er etterspurt av næringen. Utdanningen hadde 801 søkere, og er dermed også etterspurt blant studentene.
Les mer om havbruksingeniørutdanningen
Havbruksnæringen er en næring i utvikling og økt teknologifokus. Derfor etterspør næringen kandidater fra ulike teknologi- og ingeniørdisipliner. Derfor ble Minor i havbruk opprettet som et tilbud til sivilingeniørstudenter som tar en femårig mastergrad på NTNU. På den måten kan studentene få en tverrfaglig utdanning som gjør dem til gode kandidater for havbruksnæringen
Les mer om Minor i havbruk
Også de som er ferdig utdannet trenger faglig påfyll. Derfor utviklet Brohode Havbruk 2050 to videreutdanningskurs.
«Sikkerhetsstyring og risikoanalyse i havbruk» er et kurs på masternivå, som også gir studiepoeng.
Kurset var samlingsbaserte og planlegges å tilbys videre framover
Les mer om kurset
Kurset «Resirkulerende akvakultursystemer – RAS» ble videreført i 2020. Kurset gir en bred innføring i resirkuleringsanlegg for akvakultur og hvordan riktig vannbehandling bidrar til å skape et stabilt og optimalt vannmiljø i anlegget.
Kurset var samlingsbaserte og planlegges å tilbys videre framover
Foto: Unsplash.
Les mer om kurset
Brohode Havbruk 2050 legger til rette for denne forskerutdanningen i en bedrift. Ordningen skal styrke bedriften gjennom oppbygging av spesialkompetanse og leveranse av forskningsbaserte resultater på egendefinerte problemstillinger.
Les mer
Aktører fra næringslivet involveres gjennom gjesteforelesninger og oppgaver. Disse bidragene kan være forelesninger på campus eller bedriftsbesøk og forelesninger i bedriften. I dag har ti fag eller etter- og videreutdanningskurs bidrag fra næringsaktører.
Les mer
Dette er et lavterskeltilbud hvor en forsker tilbringer minimum ti dager i en bedrift. Formålet er å øke forskningskompetansen i bedriften og samtidig styrke relevansen i akademia.
Les mer
En nærings-ph.d gjennomføres i tett samarbeid mellom en kandidat, en bedrift og en veileder. Hva skal til for å lykkes med en nærings-ph.d?
Norges Forskningsråd har identifisert tre suksesskriterier for å lykkes. Hva disse suksesskriteriene er, kan du lese om her.
Les hele artikkelen her
I 2020 ble det gjennomført tre piloter av forsker i bedrift.
Ordningen «Forsker i bedrift» gjør det mulig for en forsker å jobbe hos og med en bedrift i en periode på minimum ti dager. En av bedriftene som har god erfaring med ordningen er Nofitech.
– For oss var det også veldig verdifullt at vi fikk en kobling til akademia gjennom dette samarbeidet. Dette gjelder ikke bare vi som jobber med FoU, men hele bedriften. På grunn av dette samarbeidet vet alle i Nofitech om en person i akademia vi kan kontante, også senere, for å få hjelp, sier Attramadal.
Les hele artikkelen her
Brohode Havbruk 2050 knytter til seg spesialkompetanse fra personer i havbruksnæringen gjennom fire bistillinger. I 2020 ble følgende personer ansatt ved NTNU som førsteamanuensis II eller forsker:
De bidrar til en styrket dialog og gir innspill hvordan næringsrelevans kan styrkes i utdanningen.
Foto: NTNU/ScaleAQ.
Prosjektet er delt inn i sju arbeidspakker, som ledes av arbeidspakkelederne. De driver prosjektets hovedaktiviteter under ledelse av NTNU Havrom.
En styringsgruppe bistår prosjektet med strategiske valg og gir innspill av overordnet karakter.
Les mer om de sju arbeidspakkene på vår hjemmeside.
Les mer
Kapasitetsløftet skal bidra til økt verdiskaping og omstilling i næringslivet i hele landet, ved at flere fagmiljøer ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter (UHI) blir mer relevante samarbeidspartnere for det regionale næringslivet. Resultatene fra prosjektet skal styrke regionalt næringsliv, utvikle bærekraftige samfunn og skape varig økt forskningskapasitet og kompetanse i deltagende forskningsorganisasjoner.
Les mer